Hørsel: Vi sier at fisken kan høre deg hvis du tramper i bakken eller plasker i vannet. Det stemmer forsåvidt, men fisken hører ikke på samme måte som pattedyr.

Fisker har ikke utvendige ører, de har kun det indre øret. Lyd er bølger som beveger seg gjennom en masse. Jo tettere masse jo raskere og kraftigere er lyden. Det betyr at lyd går raskere og "høres" høyere ut for en fisk i vann enn deg på bredden. Fisk har ørestener som har tettere masse enn resten av fiskekroppen og som dermed vil reagere på en annen måte enn resten av fiskekroppen. Når lyd går gjennom vann og treffer fiskekroppen merker fisken det via spesielle nerveceller i øresekken. De formidler signalene videre til hjernen som tolker signalene.

I tillegg til det indre øret har fisken en sjette sans som landdyr ikke har; nemlig sidelinjeorganet. Dette organet består av en rekke små, slimfylte hull i huden som går i en linje langs siden og med forgreninger ut på hodet. De små hullene sitter i kontakt med nerveceller og oppfatter små trykkendringer i vannet skapt av bevegelser. Når fisken svømmer er den hele tiden omgitt av et bestemt trykkbølgemønster laget av dens egen hale. Andre objekter reflekterer disse bølgene og fisken har lært seg hva som betyr mat, fiender, steiner o.l. Dette organet er så effektivt at selv fisk som er blind kan navigere og finne mat (Tvenning, 1991).

Som fiskere må vi tenke på at alt kan lage lyd. Skal du for eksempel ut på en myrkant til et vann må du gå ekstremt forsiktig. Skrittene vil forplante seg i myra og videre ut i vannet som igjen kan advare fisken om at det kommer noe. Det kan være smart å ta noen kast mens du ennå er flere meter fra vannkanten. Da får du sjekket om det finnes fisk der du har tenkt å stå. Fisk står gjerne nær myrkanter og beiter på det som finnes av insektlarver og annen mat i torva, så storfisk står ikke alltid på andre siden av vannet.

Fluer lager også en viss mengde lyd. Hacklet på en Glomma spesial lager litt lyd når du dra den inn. Alt som beveger seg gjennom vannet lager bølger, selv om en stor streamer lager mer og større bølger enn ei lita nymfe.

Syn: Lysbrytingen mellom vann og luft er noe ikke alle fiskere tenker på. Hvis du har sett en blyant som står i et glass med vann skjønner du hva det er snakk om. Fisken kan se lenger inn på land enn man tror så selv om fiskeren står noen meter inn på land er han eller hun fremdeles synlig for fisken. Derfor er det smart å sette seg ned på huk hvis du ikke har vegetasjon bak deg som kan kamuflere. Fisken kan jo også se farger så klær som går i ett med omgivelsene er lurt. Fisken ser gjennom et vindu på rett over 40 grader. Utenfor dette vinduet er overflaten en refleksjon av bunnen, men i vinduet ser fisken hva som finnes over vann. Vinduet blir utydelig hvis det er bølger eller regn, derfor er fisken ofte mindre redd hvis vannflaten ikke er blikkstille.

Under vann ser fisken nesten 360 grader rundt seg. Det er kun et lite område foran snuten og i ca 30 graders vinkel bak seg den ikke ser. Til gjengjeld har den dybdesyn som oss i en smal del rett foran snuten (Tvenning, 1991).

Lukt: Laksefisk har veldig god luktesans. De kan lukte venn fra fiende, så agn som gir fra seg lukt vil ofte fiske bedre enn kunstig agn. Det er selvfølgelig ikke så lett å få til det på ei flue, men det finnes faktisk stoff man kan legge fluene i som avgir smak til materialene flua er laget av.